Arkiv | Uncategorized RSS feed for this section

Juletrepakkekalender

10 okt

Samme dag jeg fikk en julekalender fra søsteren min, ga jeg også bort en. Som ser ut som et juletre. To kappa-plater skåret til i juletreform, og så satt sammen i kryss så juletreet kan stå. Pakkene henger på grenene i røde bånd. Og etter hvert som pakkene blir åpnet, blir båndene og merkelappene hengende igjen som dekor. Fin, sant? Skulle vært grønn, da. Eller i hvert fall med en gul stjerne i toppen…

en pakkekalender formet som et sort juletre som står på bordet.

Reklamer

Pakkekalenderen 5.desember: julestemning

5 jan

En rød skål med lokket litt av, fylt med bittesmå candy canes

liten rød skål med lokk

Senere skal jeg bruke denne skålen til: sukker.

Kanskje.

From Asmara with love

3 sep

Denne har ligget i fryseren siden 1.mai, og ventet og ventet på en espressokoker. Omsider er en Aeropress kommet til unnsetning. Ferien i Eritrea varer således enda litt lenger…sigh!

20110903-121522.jpg

20110903-121651.jpg

20110903-121723.jpg

Pushing boundaries

26 des

Ok, dette her vet jeg ikke om er en god idé, for å være ærlig. Å blogge, altså. Har jeg det i meg? Er jeg en sånn? En del av meg tviler, en annen del sier: «kjør på, jente!» (men den delen har tidligere utvist dårlig dømmekraft, og teller ikke så mye).

Det jeg er redd for, er å være teit. Så jeg blir sittende å veie hver blogg-innlegg-tanke i et forsøk på å måle teitheten av det før det er postet. Å spørre noen andre om det er teit først, er temmelig looserwise i seg selv, så det går ikke (søster himler med øynene for hver gang jeg gjør det, og hun er den fete søsteren, så jeg skjønner hvor landet ligger). Jeg lurer på hvordan de andre bloggerne gjør det? Blogger sånn fritt og greit? Og jeg har tenkt litt, og kommet frem til at det må være en bunnsolid selvfølelse som ligger bak. Når du aldri vil tvile på verdien av noen bloggpost, da blir det innmari greit å blogge.

Og der har vi noe å ta tak i og tygge på, for er det noe jeg må øve på, så er det selvfølelsen. Og da blir jo dette en type trening. Hvis komfort-sonen min er ringet inn av en gummistrikk, er å skrive i Dumpling Days som å tøye strikken. Målet er å en dag kunne poste like smertefritt som Fru Kvarsvik og Fotball-kona.

Spørsmålet blir om jeg vil føle meg mer eller mindre som en rosa elefant i et glassbur.

rosa elefant i glassbur