Pushing boundaries

26 Dec

Ok, dette her vet jeg ikke om er en god idé, for å være ærlig. Å blogge, altså. Har jeg det i meg? Er jeg en sånn? En del av meg tviler, en annen del sier: «kjør på, jente!» (men den delen har tidligere utvist dårlig dømmekraft, og teller ikke så mye).

Det jeg er redd for, er å være teit. Så jeg blir sittende å veie hver blogg-innlegg-tanke i et forsøk på å måle teitheten av det før det er postet. Å spørre noen andre om det er teit først, er temmelig looserwise i seg selv, så det går ikke (søster himler med øynene for hver gang jeg gjør det, og hun er den fete søsteren, så jeg skjønner hvor landet ligger). Jeg lurer på hvordan de andre bloggerne gjør det? Blogger sånn fritt og greit? Og jeg har tenkt litt, og kommet frem til at det må være en bunnsolid selvfølelse som ligger bak. Når du aldri vil tvile på verdien av noen bloggpost, da blir det innmari greit å blogge.

Og der har vi noe å ta tak i og tygge på, for er det noe jeg må øve på, så er det selvfølelsen. Og da blir jo dette en type trening. Hvis komfort-sonen min er ringet inn av en gummistrikk, er å skrive i Dumpling Days som å tøye strikken. Målet er å en dag kunne poste like smertefritt som Fru Kvarsvik og Fotball-kona.

Spørsmålet blir om jeg vil føle meg mer eller mindre som en rosa elefant i et glassbur.

rosa elefant i glassbur

Advertisements

3 kommentar to “Pushing boundaries”

  1. Lu januar 24, 2011 kl. 8:28 pm #

    Hei «looser», det heter loser!

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: